Om Kennel Al-Dahná
Om Kennel Al-Dahná
Introduksjon
Denne historien om Kennel Al-Dahná er basert på to oppdretter profiler av Kennel Al-Dahná fra Myndeklubbens magasin, Mynden; henholdsvis Sommermynden 1993 og Mynden Sommer/Høst 2003. Historien strekker seg helt tilbake til 1962, med min første hund, 1965 med min første afghaner og 1971 som afghaner oppdretter med registrert kennel. Det tok oss nesten hele 6 år før vi begynte med eget oppdrett. De årene ble brukt til å lære så mye vi kunne om afghaneren, dens anatomi, karakeristikk, egenskaper, daværende stamtavler etc., samt å finne hunder i de linjene som vi ønsket å arbeide med. Det er bare et fåtall oppdrettere i dag som skjønner betydningen av dette.
Al-Dahnás historie følger egentlig avlstispene vi har hatt gjennom tidene, siden de er bærer av linjene jeg arbeider med. Stort sett kan man si at når jeg har trengt å hente inn nye linjer, så har jeg fått/brukt/kjøpt inn hanner utenifra.
Min første hund
Min første hund, en Collie hann, kom til oss i 1962. Denne dagen begynte et nytt liv for meg, et liv med høye gummistøvler, tilbringende på stuebordet. Jeg var nemlig livredd hunder. Det var det bare ingen som tok hensyn til - heldigvis idag! Valpen vi fikk var ikke god i temperamentet og dette fant resten av familien ut etter hvert. Den ble da levert tilbake og etter å ha skiftet hjem flere ganger, måtte den avlives. Da denne forsvant ut av huset, jublet jeg - ingen flere hunder her, men dengang ei. En ny valp ble anskaffet, N.S.Lydighets Champion Scott II. Han var utrolig snill og etter kort tid kom støvlene av bena mine og jeg begynte å leve et normalt liv. Scott lærte meg faktisk å bli glad i hunder, og siden har det bare fortsatt.
N.S.Lydighets Champion Scott II
Eiere: Grete & Torill Knudsen
Foto: Grete Knudsen
Mitt første møte med en afghaner
Som enhver ansvarlig hunde-eier skulle også vi på dressurkurs, og meldte oss på kurs i Collieklubben's regi. Det ble en artig opplevelse. Damen som hadde kurset hadde selv to hunder; en Collie og en annen merkelig skapning som svært få på den tiden kjente til - en Afghansk Mynde. Maken til merkelig skapning hadde vi aldri sett, med et temperament som tydelig viste hvem som bestemte - nemlig Hera (skapningen selv) eller på fint Nordkrokens Hera. "Damen" var Black & Tan av farge. Etterhvert ble vi meget gode venner med hele familien. Vi var stadig hjemme hos Edith & Arne Nygård, og fikk virkelig se afghaneren utfolde seg. Collien kunne snakkes til men ikke Hera. Hun var utrolig snill, men spesiell. Mat behøvde hun ikke ha, iallefall ikke hver dag, og skulle det være noe, måtte det iallefall være meget spennende. Alt som ikke stod på gulvet kunne spises, det var ikke hundemat, så den bestemte damen måtte stjele maten sin. Edith ble ganske flink til å finne nye hjemmesteder etterhvert, men da jeg kom en dag og fant stekeovnsdøren åpen - og Hera's mat inni den, ble jeg ganske sjokkert. Men sånn var det visst å ha afghaner, herfra "stjal" Hera sin egen mat!
Min første afghaner
Alt dette merkelige med rasen fascinerte meg veldig, så da det ble valper hos Mossen Enger, Nordkroken kennel, fikk vi vår første afghaner i huset. Dette var høsten 1965. Alt som var av litteratur ble lest, så vi var godt forberedt og bra gjemmesteder for mat hadde vi lært å finne. Valpens navn var; Nordkrokens Bino, en Black & Tan hann etter Int Nord CH Amanulla Khan el Miharaja og N CH Sorayas Akela. Bino var forøvrig bror til Unni & Jan Tefke's (kennel Unjan) første, nemlig N S CH Nordkrokens Kim og far til Kari L. Svendsens (Poppyfield Afghans) første afghaner Skahera's Sulla
Nordkrokens Bino
Foto: Grete Knudsen
Bino var en ordentlig djevel som tydligvis hadde bestemt at her skulle vi virkelig få noe a bryne oss på. Sove det skulle han ikke, iallefall ikke om natten, da var det "full pedal" og "hæla i taket". Dette var ikke fullt så artig for oss som for ham. Men alt går!
Så kom kapittel "børsting". Det skulle han aldeles ikke. Pelsen var på hans kropp, og den var kun hans, og ingen andre kunne bestemme over den! Så det var å utstyre seg med håndleddsbeskytter (han beit så det lynte), kjøttben til Bino, og børsten. Afghanere er veldig utspekulerte så ingen skulle unngå å høre at vi "misshandlet" han iallefall, så han beit det han kunne og hylte det han var god for, og er det noe afghanere kan - så er det å hyle!! Dette gjentok seg gang på gang, helt til han forsto at vi ikke ville gi oss, han kapitulerte. Etter dette var det en drøm å ha afghaner, og jeg kan heller ikke tenke meg en herligere rase.
De første tispene
I 1968 kom den første tispen til oss, nemlig Bletchingley Karim (Kissy) som jeg selv hentet i England. Hun var etter Aust CH Bletchingley Bogeyman og Manjuari's Charma. Jeg skulle egentlig ha en gylden hann og kom hjem med en Black & Tan avlstispe i stedet. Skulle vi satse på oppdrett hadde vi mere bruk for dette. Slik kom Kissy til oss. Det var slett ikke dumt for hun gav oss menge bra avkom. Den hannen vi opprinnelig skulle ha var ikke aktuell, da han hadde en arvelig haleknekk. Derfor, sammem med ønsket om drive avl, dette byttet.
I 1970 ventet Mossen Enger nok et kull, denne gangen på dansk-importen Int Nord CH El Kamas Razhiana som var parret med Int Nord CH Tuohi-Tikan Nuoli. Da valpene var 2 dager gamle plukket vi ut Int Nord CH Nordkrokens Gentiana (Tiana), vi tvilte aldri, henne skulle vi ha! Hun ble senere Int Nord CH, Årets Mynde 1974, og Nr. 5 til Bamsestatuetten. Dessuten ble hun gruppevinner og 4BIS på en internasjonal utstilling i Finland. På denne tiden var det virkelig mange afghanere på utstillingene, ca. 50-80 hver gang!
Kissy og Tiana ble grunnpilarene i mitt avlsarbeid. Jeg har beholdt og videreutviklet disse linjene og trukket inn andre linjer når jeg har følt at de kunne bringe inn nyttige egenskaper.
Bletchingley Karim (Kissy)
Foto: Grete Knudsen
Int Nord CH Nordkrokens Gentiana (Tiana)
Foto: Grete Knudsen
Kennel Al-Dahná
Etterhvert som en kom mere med, ble mer aktiv på utstillingsfronten, ble det interessant å se om en kunne få frem noe bra selv. Og da det første kullet kom i 1971 med en bestilling fra Canada måtte vi, min søster Grete og jeg, ha et registrert kennelnavn. Det måtte det helst være et navn fra områdene rundt Afghanistan. Og, så måtte det være lett å huske og lett å uttale. Kennel Al-Dahná ble navnet.
Det å prøve selv å få frem det jeg syntes særpreger afghaneren, sammen med muligheten til å forbedre gemyttene, ble veldig viktig for meg. Gemyttene den gang og i dag kan overhodet ikke sammenlignes. For det var så som så.
Som sagt, kom det første kullet i 1971, det var etter Bletchingley Karim (Kissy) og Int Nord CH Jawahars Dante. En av disse valpene ble eksportert til Canada. I dette kullet ble en champion, nemlig N CH Al-Dahná's Asman og flere fikk cert.
Kull nummer 2 var på Int Nord CH Nordkrokens Gentiana (Tiana). Hun ble parret med N CH White Mansion Black William (William).
Int Nord CH Jawahars Dante
Foto: Grete Knudsen
N CH White Mansion Black William (William)
Foto: Grete Knudsen
Her ble to champions, nemlig N CH Al-Dahná's Bibi-Ji og N Fin Ch Al-Dahná's Banjana (Banja). En, Al-Dahná's Bagamoyo - (Olav), ble eksportert til Italia, og fikk kallenavnet Olav etter Kong Olav.
Kissy
Kissy var en utrolig oppfinnsom tispe. Tørrfisk gjemte hun bak bøker i bokhyllen, under puter i sofa og stoler eller under "ledninger"! Pølse med lompe var livretten. Dette spiste hun som en banan, lompen ble skrellet av og pølsen spist!! Skulle hun imidlertid ha gjort noe galt eller blitt snakket til, gikk hun direkte til nærmeste hjørne i leiligheten, der satt hun seg med hodet mot hjørnet og ryggen ut i rommet. Dødssur!. Der satt hun en lang stund, til hun syntes VI hadde fått lang nok straff!
Bletchingley Karim (Kissy) ble neste gang parret med Int Nord CH Panameric of Stormhill (Riki), dette ble hennes siste kull, for da hun for annen gang fikk 14 valper, var det stopp.
Int Nord CH Panameric of Stormhill
Fra dette kullet brukte jeg senere Al-Dahná's Cardano og Al-Dahná's Chai-Khana i oppdrettet.
D-kullet
Det første "rene" Al-Dahná kullet kom da jeg parret Al-Dahná's Cardano med N Fin CH Al-Dahná's Banjana (Banja). Fra dette kullet kom blandt annet N CH Al-Dahná's Djazinga
Al-Dahná's Cardano
Foto: Grete Knudsen
Tiana
Neste kull kom da Tiana ble parret med Int Nord CH Kahalas Nightfall, en USA import til Sverige.
Int Nord CH Kahalas Nightfall
I dette kullet ble den gyldne tispen Al-Dahná's El-Qahira N CH, mens flere fikk cert. De fleste av disse afghanerne var bare holdt som vanlige familiehunder, og derfor var de heller ikke mye stilt. Til tross for dette var alle nydelig stelt! Når jeg da tenker på den enorme pelsen disse hundene hadde var det utrolig at eierene greide å holde dem i en slik kondisjon. Dette sier vel alt om de valpekjøpere vi er så heldig å ha hatt, og også mye om hundenes utrolige temperament. Forøvrig ble Al-Dahná's Emudjini far til fem kull (3 av mine egne og 1 hver for Margrethe Petracin Sjo og Unni Hjelle & Øyvind Sætre). Fra disse kullene kom to champions; N CH Al-Dahná's Girishk og N CH Al-Dahná's Khorramshar, samt tispen Al-Dahná's Kaiwa Khuranda (Kaiwa) som jeg brukte i avlen.
E-kullet på Skokloster
Til venstre Etyek, i midten Emudjini, og til høyre El-Qahira
Foto: Torill Knudsen
Senere ble Tiana parret med William igjen. Her ble hann, Al-Dahná's Fargus, eksportert til Sveits. To ble champions, Fin N S Nord CH Al-Dahná's Fakahatchee, hvit med sort maske og hannen, kullsorte N S CH Al-Dahná's Fadiq, han forøvrig BIS-vinner 2 ganger og Årets Mynde 1978. Fra F-kullet fikk jeg også avlstispen Al-Dahná's Fuji-Wara (Fuji). Dette var det siste kullet hvor Grete var medeier i kennelen. Fra nå av drev jeg det på egen hånd.
N S CH Al-Dahná's Fadiq
Foto: Grete Knudsen
Fin N S Nord CH Al-Dahná's Fakahatchee
Foto: Grete Knudsen
På denne tiden importerte vi Dic Mars Majestic Blue (Dickie), en blå brindle domino, fra USA. Desverre ble han "ødelagt" i karantene perioden, så han ble ikke stilt i Norge. Men han ble far til 2 av kullene mine, nemlig H og I-kullet.
Dic Mars Majestic Blue 5 måneder
Dic Mars Majestic Blue 8 måneder
Tiana ble senere også parret med Dic Mars Majestic Blue. Tiana ble sjekket grundig av veterinær flere ganger og bekreftet 100% "tom". Da døgn 66 kom og Tiana var som hun alltid pleide - i toppform, heller ingen tegn til valp, måtte jeg slå meg til ro med at veterinæren hadde rett. Vi gikk og la oss for natten, Tiana og de andre hundene på sitt rom. Natten forløp stille og rolig, inntil jeg tidlig på morgenen hørte noen rare lyder inne hos hundene. Dette måtte sjekkes - hva hadde skjedd? Da jeg åpnet døren fikk jeg sjokk. Da hadde "sjefen" (Tiana) beordret de øvrige opp i sine senger og selv tronet hun stolt og fornøyd med en nyfødt - diger valp!! 650 gram veide "karen". Tenk - Tiana som var helt tom!! At alt hadde gått bra var jo utrolig - i en situasjon hvor hun hadde trengt meg fullt og helt hadde hun klart dette helt alene - min samvittighet var på bånn. Denne valpen var Al-Dahná's Heavenly Hilyak, en blåbrindle med sort maske. Han vokste opp til å bli en stor kraftig, snill hanne.
Fuji
Al-Dahná's Fuji-Wara
Fuji ble parret med Dickie. I dette kullet kom det tre valper, 2 tisper og en hann. En tispe, Al-Dahná's Ischia, ble eksportert til Danmark. Hannen, Al-Dahná's Ischl (Henki), ble N CH.
Fujis andre kull, L-kullet, var med Al-Dahná's Emudjini.
Banja
N Fin CH Al-Dahná's Banjana (Banja)
Foto: Øyvind Sætre
Banja ble parret med Int Nord CH Fargils David Copperfield (en gylden hann), og i dette kullet beholdt jeg Al-Dahnás Jipijapa (Jipi), som ble Int Nord N S Fin CH.
Int Nord CH Fargils David Copperfield
Jipi
Jipijapa (Jipi), skulle ikke leve opp ifølge veterinæren, høyst 7 uker ville hun bli, hun var nemlig født med en utposing på spiserøret, helt nede ved magesekken. Jipi trosset dette og døde i en alder av 13 år og 4 måneder. Hun levde et helt normalt hundeliv, men hun var en meget spesiell hund som ble noe helt spesielt for oss. For meg vil alltid en virkelig afghaner være helsort, aldri vil noe komme opp mot det, heller ikke vil de kunne måle seg med Jipi. Hun hadde alt hva en afghaner bør ha, intelligens - humør - stil - skikkelig rampete, helt herlig. Hun lå ved sengen til Bent-Ove fra første dagen og passet på at ingen tok "broren" hennes (mange var redd hun skulle bli sjalu, men Jipi var for klok til det) og der lå hun hele livet. Da Jipi ble dårlig og vi skjønte at det ikke var lenge igjen ba jeg Bent-Ove gå ut, men det ville han ikke. Han skulle være med til veterinæren. Før dette måtte Jipi sjekke at alt var Ok. Hundene og katten var rundt henne, da slappet hun av. Slik var Jipi. Jeg ba Bent-Ove nok en gang gå ut, men det ville han ikke, Jipi hadde støttet og hjulpet han i mange år, nå trengte hun ham, så der skulle han være. Da måtte jeg gå ut! Dette er absolutt min værste dag som hundeeier og oppdretter.
Int Nord N S Fi CH Al-Dahnás Jipijapa
Foto: Grete Knudsen
Int Nord CH Al-Dahná's Jipijapa er vel uten tvil den av Al-Dahnás hunder som var mest kjent her i landet på den tiden. Hun vant alt hun var med på, både innenlands og utenlands. Jeg tror faktisk at Jipi i også i dag er den eneste norskoppdrettete helsorte Int Nord CH. Hun ble Årets Mynde flere ganger og senere også Årets Veteran noen ganger. Et av høydepunktene var også da hun ble BIS på openshow for afghanere av i alt 94 stilte hunder. Jipi var alltid glad og blid, henne kunne vi "stue" inn i bil sammen med alt - aldri en lyd. Da skjønte hun at det var utstilling i sikte, og det var et liv hun elsket! Fikk hun på utstillingsline gjorde hun resten selv! Jipi har også entret den store ringen i Store Stockholm, og det å komme inn gjennom portalen og kun bli fulgt av spotlighter rundt ringen var en følelse som var helt ubeskrivelig!! Dette glemmer jeg aldri! Dette var en hund og en epoke som aldrig vil bli glemt!
En annen utstilling som også blir husket godt, er en av min sønn, Bent-Ove's, første utenlandsutstillinger. Utstillingen var i Ransæter, Sverige, i 1982 da Bent-Ove var 5 uker gammel. Her var vi for å prøve å få svensk cert på Jipi, og dette gikk bra, svensk CH ble hun. Det ble en utrolig varm opplevelse med hele 42 grader i bilen, altså i overkant både for hund og barn!!
Utstillingene med Jipi og Tiana var alltid en opplevelse, dette livet elsket de og viste det godt. Slik glemmer en ikke.
Kaiwa
Al-Dahná's Kaiwa Khuranda
Kaiwa ble parret med Henki, og i dette kullet fikk jeg kun to hanner: S CH Al-Dahná's Majestic Masariq (brindle m/maske), som ble eksportert til Sverige, og N CH Al-Dahná's Madiq Marashi (black/brindle), avlstispen Al-Dahná's Montaya, og 4 andre tisper.
Madiq BIS1 og Jipi BIS2 på Openshow 86
Bildet er fra et openshow som ble holdt på Nøtterøy ved Tønsberg, og dommeren var Christer Mättic fra svenske kennelen Jildirim. Christer har alltid dette bildet av Madiq og Jipi med seg hvor han enn reiser. Det er noe som gjør en oppdretter veldig stolt. På samme utstilling stilte også N CH Al-Dahná's Natasha, fra N-kullet, som debuterte på dette openshowet, 4,5 måneder gammel, med sin handler Liv Røyneland. Her ble Madiq BIS, Jipijapa BIS2 og Natasha BIS valp. Flott prestasjon av tre flotte hunder.
N-kullet, fra Al-Dahná's Heavenly Hilyak og Kaiwa, skulle egentlig ikke ha vært født. Heavenly Hilyak var nemlig undersøkt flere ganger og funnet 100% steril. Denne parringen var en vanvittig kald opplevelse, på vei inn fra hundegården i 26 kuldegrader måtte jeg prøve å få disse to hundene inn. Parringen resulterte i 6 valper, bare tisper. Ingen dårlig jobb av en steril hanne. En av disse valpene var Natasha.
Montaya
O-Kullet, var etter Sonate's Spring Song (Sonny) (imp Fin) og Montaya. Sonny hadde en meget interesant stamtavle. Han var nemlig etter Int Nord CH Choice Wild West (Wessu), en av Finlands mestvinnende hunder gjennom tidene. Wessu var igjen etter en av El Khyrias D-kull. Her fikk jeg 8 valper, 3 hanner og 5 tisper, blandt annet Al-Dahná's Ophelia som jeg brukte i avlen senere.
Al-Dahná's Montaya
Senere ble Montaya parret med den engelske importen N S CH Karnak Sandbury. Det ble 6 valper, 1 hanne og 5 tisper. Av disse ble Al-Dahná's Pavarotti, N CH.
N S CH Karnak Sandbury (Sandy)
Foto: Dagfinn Lervik
I Q-kullet, etter N CH Perlima's Cæsar og Ophelia, kom Al-Dahná's Quintana de la Vilde (Vilde) som selv ble mor til flere cert vinnere i to kull. Dette var det første kullet hvor min sønn Bent-Ove var med som medeier i kennelen.
N CH Perlima's Cæsar
Foto: May Hansen
Vilde
Vilde be først parret med S NZ IT AUST N F DK NORD INT CH and ENCI CH 2000 Kingsleah Blue Star (Svinto), W Win 2000, Nord Win 2000, Nord Win 2002, Brus 2003, og det ble et veldig godt kull. Fra dette kullet kommer blandt andre S N D NORD CH Al-Dahná's Raimona (Mona), som ble eksportert til Sverige, N CH Al-Dahná's Reqitha the Sunshineflower (Reqitha), Al-Dahná's Rakhsha (Sasha) med 3 cert og 2 BIR, og Al-Dahná's Raskoh Ramsey (Raskoh). Raskoh er en utrolig snill, flott hannhund med masse pels og noen herlige rasetypiske og vakre bevegelser. Desverre har ikke Raskoh`s eier annledning til å reise så mye på grunn av to små barn, så derfor lar det siste certet vente på seg.
Al-Dahná's Quintana de la Vilde (Vilde)
Foto: Torill Knudsen
I Vildes andre kull, denne gangen med vår franske import Rimbaud De Darjeeling (Rambo) fikk vi Al-Dahná's Tarantino (Tino) som har blitt N CH, og hans bror Al-Dahná's Tirone (Tommy) og søster Al-Dahná's Tabatha har 3 cert hver.
N CH Al-Dahná's Tarantino (Tino)
Foto: Elisabeth Espedal
Et "innlånt" kull
Mellom Vildes to kull hadde jeg et "innlånt" kull, da jeg lånte S CH Kingsleah Stardust (Jasmin) og brukte Kingsleah Made In France (Francis). Dette skjedde fordi jeg fikk et godt tilbud fra Gunilla Holmgren eier av Kennel Kingsleah, som gjorde det mulig for meg å gjennomføre dette. Fra dette kullet kom blandt annet Al-Dahná's Shatila (Agapi) og Al-Dahná's Shahib (Shahib)
Al-Dahná's Shatila (Agapi)
Foto: Elisabeth Espedal
Reqitha
Reqitha hadde et av de siste kullene fra Al-Dahná da hun ble parret med Shahib. Fra dette kullet kommer N UC Al-Dahná's Uriah Heep (Hippi), som har gjort det meget bra i ringen så langt. Broren Al-Dahná's Up to Date (Sesto) er også aktiv i ringen.
N UC Al-Dahná's Reqitha Sunshineflower
Foto: Morten Gundersen
N UC Al-Dahná's Uriah Heep (Hippi)
Foto: Elisabeth Espedal
Sasha
Den 6. mars i 2008 startet det som skulle bli en spennende og fantastisk tid trodde vi, nemlig med inseminering av Al-Dahná's Rakhsha (Sasha). Sasha og Harvey (Alouann Fame N Fortune) var tro kopi av hverandre og forventningene til dette kullet var enormt store. Sasha var i flott form. Hun var blid og fornøyd, men vokste seg etter hvert kjempestor (noe som kan sees på bilder i nyhetsarkivet). Til tross for dette klarte hun fremdeles å hoppe opp på spisebordet for det mente hun var hennes soveplass. Det var absolutt ikke dårlig med 12 valper å bære på.
Den 6. mai startet fødselen, som forløp helt uten problemer, en utrolig lett fødsel. Så etter et par døgn startet marerittet, som kan leses på siden om "en tur til helvete".
Det å miste 11 valper og så på toppen av det hele miste Sasha er noe av det værste jeg har opplevd i min tid som oppdretter. Sasha var for meg en helt spesiell hund! Hun gjorde mye rart som irriterte til tider, slik som å hive blomstene vekk fra vindusposten. De ville hun ikke ha der, der skulle kun hun være, dette var hennes utsiktspost. Bordene var til å sove på. Var det plass igjen kunne alltids vi "låne" resten. Dette var til tider utrolig irriterende, men du verden som jeg savner det!! Som oppdretter blir en "vant" til at hunder går bort, men av og til er det en som skiller seg så ut at dens bortgang rører en helt spesielt. At en hunds bortgang gjør at det blir så stille er helt ufattelig! Jeg savner henne og bråket enorment. Sasha kranglet aldri med noen, det var under hennes verdighet. Men en "tjueradd" var hun, stjal det hun kunne stjele. Tomrommet etter henne er enormt! Men så er gleden oppi det hele lille Victoria, den eneste av de 12 søsken som fikk leve. Henne er vi redd for å miste. Hun er høyt og lavt, akkurat som sin mor og sørger for at Sasha ikke blir glemt. Men hun er utrolig behagelig valp å ha med over alt.
Al-Dahná's Rakhsha (Sasha) med datteren Al-Dahná's Vitae Victoria
Foto: Alf H. Refsum
Gode valpe kjøpere
Tilslutt vil vi takke alle våre tidligere, nåværende og nye valpekjøper for at kennelens historie har vært og er mulig å skrive.
Noen av mine inspirasjoner som oppdretter
For meg betyr gemyttet ALT, sammen med sunnhet, hvilket jeg håper å kunne beholde i årene fremover. Det jeg ønsker å beholde og som jeg leter etter, er avlsdyr med korrekte bevegelser, kropp og temperament. Hunder jeg har bevart i minnet er Int Nord CH Tuohi-Tikan Kekäle, Int Nord CH Oriental's Guess-Who og Kennel El Khyrias D-kull. Dette er hunder vi skulle vært mye flinkere til å ta vare på. Disse hundene hadde noen aldeles utrolige bevegelser, som jeg fremdeles husker med glede idag.
Int Nord CH Oriental's Guess-Who
Foto: Christer Feldmanis
Som andre forbilder har jeg også alltid hatt de gamle El-Kama's hundene, med stil, eleganse og herlige bevegelser. Int Nord CH El-Kama's Wladimir og Int Nord CH El Kamas Wadia var nydelige.
Int Nord CH El-Kama's Wladimir
Int Nord CH El Kamas Wadia
Utvikling
Det vi har mistet fra tidligere år, er de karakteristiske afghaner-bevegelsene! Men hva vi har fått som absolutt er positivt, er hunder med mye hyggeligere gemytt. Hva bevegelser angår, skal afghaneren idag gå som en schæfer og se ut som en storpuddel. Dette er synd. Det som virkelig gjør rasen så spesiell er jo bevegelsene, lette og duvende (fjærende). Det som er interessant, er å følge med hvordan størrelsen på afghaner går i bølger. Da jeg begynte var en hanhund ca. 68 cm, så ble den godt opp mot 80 cm, for deretter å gå ned mot 68-70 cm/igjen, men ser nå ut til å være på vei oppover igjen. Hva som virkelig uroer meg, i tillegg til tapte bevegelser er teiping av haler. Om kort tid vil vi ikke vite om den vi bruker i avl har afghaner-hale eller "labradorhale".
"Den oppdretter løser sine problemer best som ikke taper det faktum av syne at hans oppgave er å bevare mer enn å forbedre"
(Jackson Sanford)
Kennel Al-Dahna © Copyright 2008 - 2010 Torill & Bent-Ove Knudsen
Siden ble sist oppdatert: February 25 2010 11:12:07.
